Hvordan EU-rett blir EØS-rett
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) gjør det mulig for Island, Liechtenstein og Norge (EØS-EFTA-statene ) å delta i EUs indre marked. Avtalen dekker områdene fritt varebytte og fri bevegelighet for tjenester, kapital og personer, inneholder regler om konkurranse og statsstøtte og omfatter visse samarbeidsområder, f.eks. forbrukervern, miljø, folkehelse og utdanning. Dette sikrer et velfungerende indre marked.
For at en EU-rettsakt skal gjelde i EØS-EFTA-statene, må EØS-komiteen treffe en beslutning om å innlemme rettsakten i EØS-avtalen. Målet er å innlemme rettsaktene så snart som mulig etter at de har trådt i kraft i EU, for å sikre at samme regler gjelder i hele EØS.
EØS-EFTA-statene deltar i EUs regelverksutforming
Når Europakommisjonen vurderer behovet for nytt regelverk for det indre marked, deltar eksperter fra EØS-EFTA-statene i prosessen. De bidrar med sin fagkunnskap og identifiserer mulige utfordringer for EØS-EFTA-statene.
Deltakelse i EUs ekspertgrupper og komiteer
Når Europakommisjonen utarbeider nytt regelverk, blir utkastet til regelverk drøftet i ekspertgrupper og komiteer der EØS-EFTA-statene deltar, men ikke har stemmerett.
Generelt
EØS-avtalen gir eksperter fra EØS-EFTA-statene rett til å delta i Kommisjonens ekspertgrupper, komitologikomiteer og programkomiteer. EØS-EFTA-statene kan fremme EØS-EFTA-kommentarer til initiativer og regelverksforslag overfor EUs institusjoner. EØS-EFTA-statene sender også nasjonale eksperter til Kommisjonen.
EFTA-sekretariatet
Når Kommisjonen legger fram EØS-relevante initiativer, informerer EFTA-sekretariatet EØS-EFTA-statene om dette.
Island
På dette stadiet omfatter den nasjonale prosedyren på Island de ansvarlige fagdepartementene samt utenriksdepartementet, statsministerens kontor og den islandske EU-delegasjonen i Brussel. Utenriksdepartementet organiserer regelmessige høringer med interessegrupper og legger på anmodning fram saker for parlamentets utenrikskomité. Hver høst utarbeides det en prioriteringsliste for regjeringsbeslutninger.
Liechtenstein
På dette stadiet omfatter den nasjonale prosedyren i Liechtenstein EØS-koordineringsenheten, som er den enheten som tar seg av EØS-saker, de relevante EØS-ekspertene i forvaltningen og EØS-kontaktpersoner utnevnt av berørte parter innenfor hvert politikkområde. To ganger i året informerer EØS-koordineringsenheten regjeringen om viktige EØS-relevante initiativer og saker fra EU-siden.
Norge
På dette stadiet omfatter den nasjonale prosedyren i Norge de ansvarlige fagdepartementene, relevante underliggende etater og virksomheter, Utenriksdepartementet (UD) og et spesialutvalg. To ganger i året informerer regjeringen Stortinget om viktige EØS-relevante initiativer og saker fra EU-siden.
Tidlig vurdering og EØS-EFTA-kommentarer
Når Kommisjonen offentliggjør et forslag, blir mulige EØS-utfordringer vurdert i EFTAs arbeids- eller ekspertgrupper. Gjennom hele EUs beslutningsprosess kan disse gruppene også gi innspill til EU-institusjonene i en EØS-EFTA-kommentar.
Tidsfrister
Ekspertene i EFTAs arbeids- eller ekspertgrupper har en frist på seks uker til å gjøre en innledende vurdering av forslag fra Kommisjonen. De må fylle ut og returnere et eget skjema om forslaget til EFTA-sekretariatet.
EFTA-sekretariatet
Når et forslag fra Kommisjonen blir offentliggjort, gjør EFTA-sekretariatet en foreløpig vurdering av mulige horisontale utfordringer og sender vurderingen til EØS-EFTA-ekspertene. Dersom ekspertene beslutter å utarbeide en EØS-EFTA-kommentar, koordinerer EFTA-sekretariatet utkastarbeidet mellom EØS-EFTA-statene.
Island
Etter at forslaget er registrert i den islandske EØS-databasen, blir det vurdert av det ansvarlige departementet, som informerer EFTA-sekretariatet og de andre EØS-EFTA-statene om sin vurdering. Rettsakter som er underlagt forfatningsrettslige krav, blir identifisert så tidlig som mulig med tanke på oversettelse og høring i parlamentet.
Liechtenstein
Alle trinn i saksbehandlingen og regelverksutformingen, ansvarlige personer og tidsskjemaer blir registrert i Liechtensteins EØS-database. Den relevante myndigheten vurderer forslaget i samråd med EØS-koordineringsenheten og informerer EFTA-sekretariatet om resultatet av vurderingen.
Norge
Alle EØS-relevante forslag blir registrert i EØS-notatbasen. Ansvarlig fagdepartement vurderer forslaget og informerer EFTA-sekretariatet om resultatet av vurderingen.
EØS-EFTA-statene blir enige om et utkast til beslutning om å innlemme en rettsakt
Når EU har vedtatt en EØS-relevant rettsakt, starter EFTA-sekretariatet prosedyren for å innlemme den i EØS-avtalen. Etter drøftinger med eksperter blir EØS-EFTA-statene enige om et utkast til beslutning om å innlemme rettsakten.
Eksperter vurderer rettsakten
EFTAs arbeids- eller ekspertgrupper vurderer om rettsakten er EØS-relevant, og om den inneholder bestemmelser som krever tilpasninger på grunn av særlige nasjonale forhold eller for å ta hensyn til EØS-avtalen.
Tidsfrister
- EFTA-sekretariatet identifiserer og registrerer kunngjorte rettsakter innen en uke etter at de er kunngjort.
- Standardprosedyre – 16 ukers frist for EØS-EFTA-statene til å sende inn standardskjema.
- Hurtigprosedyre – stilltiende godkjenning etter seks uker.
EFTA-sekretariatet
Når en ny rettsakt er kunngjort av EU, starter EFTA-sekretariatet prosedyren for innlemmelse i EØS-avtalen. Prosedyrene varierer avhengig av rettsaktens type og innhold. Uansett prosedyre må rettsakten gjennomgås og godkjennes av EØS-EFTA-statene.
Nasjonale prosedyrer i EØS-EFTA-statene
Når prosedyren for innlemmelse er påbegynt, starter de tre EØS-EFTA-statene sine nasjonale prosedyrer. Prosedyrene varierer fra land til land og avhengig av rettsaktens art.
Island
Eksperter vurderer om rettsakten er EØS-relevant, og om Island vil ha behov for tilpasninger. I noen tilfeller er det nødvendig med en høring i parlamentet.
Liechtenstein
Eksperter vurderer i samråd med EØS-koordineringsenheten om rettsakten er EØS-relevant, om Liechtenstein vil ha behov for tilpasninger, og om det må angis forfatningsrettslige krav.
Norge
Eksperter vurderer om rettsakten er EØS-relevant, og om Norge vil ha behov for tilpasninger. Et spesialutvalg sikrer samarbeid mellom departementene. Høring av berørte parter gjennomføres av den relevante etaten eller virksomheten.
Enighet om utkast til beslutning
På grunnlag av tilbakemeldingene fra EØS-EFTA-statene utarbeider EFTA-sekretariatet et utkast til beslutning om å innlemme rettsakten i EØS-avtalen. Utkastet sendes til EØS-EFTA-statene for godkjenning.
Tidsfrister
EFTA-sekretariatet har en frist på en uke til å utarbeide utkast til EØS-komitébeslutninger uten tilpasninger, og fire uker for EØS-komitébeslutninger med tilpasninger.
Godkjenning av utkast til EØS-komitébeslutninger på ekspertnivå (om nødvendig) – to ukers frist.
Godkjenning av utkast til EØS-komitébeslutninger på underkomiténivå – to ukers frist.
EFTA-sekretariatet
EFTA-sekretariatet utarbeider utkast til EØS-komitébeslutninger på grunnlag av tilbakemeldinger fra eksperter i EØS-EFTA-statene. Når alle de tre EØS-EFTA-statene har godkjent utkastet til EØS-komitébeslutning, er det klart til å sendes til Kommisjonens generalsekretariat, slik at det kan gjennomgås av EU. Når EØS-EFTA-statene ønsker å be om vesentlige tilpasninger, kan ekspertene uformelt rådføre seg med det relevante generaldirektoratet (DG) i Kommisjonen før de formelt sender et utkast til EØS-komitébeslutning.
Island
På dette stadiet samarbeider fagdepartementene og utenriksdepartementet om å ferdigbehandle EØS-komitébeslutningen.
Liechtenstein
På dette stadiet samarbeider ekspertene og EØS-koordineringsenheten i Liechtenstein om å ferdigbehandle EØS-komitébeslutningen.
Norge
På dette stadiet har spesialutvalget allerede godkjent utkastet til EØS-komitébeslutning. Utkastet må derfor bare kontrolleres en siste gang av det ansvarlige fagdepartementet før Utenriksdepartementet kan gi det sin endelige godkjenning.
EU reviderer og godkjenner utkastet til EØS-komitébeslutning
Når EØS-EFTA-statene har godkjent utkastet til EØS-komitébeslutning, oversender EFTA-sekretariatet det til Kommisjonens generalsekretariat. Kommisjonens generalsekretariat koordinerer EUs del av EØS-prosessen.
Europakommisjonen
Kommisjonens generalsekretariat sender utkastet til beslutning på høring i de relevante generaldirektoratene i Kommisjonen. Dersom et utkast til EØS-komitébeslutning ikke inneholder vesentlige tilpasninger og bare utvider virkeområdet for EU-rettsakter til å omfatte EØS, kan Kommisjonens generalsekretariat vedta det på vegne av EU, og da avsluttes revisjonsprosessen på dette stadiet. Dersom EU ber om endringer av utkastet, blir det gjennomført drøftelser med sikte på å oppnå enighet.
Tidsfrister
Det tar ca. tre uker å ferdigbehandle et utkast til EØS-komitébeslutning uten tilpasninger.
EU
Kommisjonens generalsekretariat koordinerer innlemmelsesprosessen i EU. Dersom et utkast til EØS-komitébeslutning bare utvider virkeområdet for EU-regelverk til å omfatte EØS, kan Kommisjonens generalsekretariat, på vegne av Den europeiske union, vedta det i EØS-komiteen.
EFTA-sekretariatet
Når EØS-EFTA-statene er blitt enige om et utkast til EØS-komitébeslutning, oversender EFTA-sekretariatet det til Kommisjonens generalsekretariat.
Dersom utkastet til EØS-komitébeslutning må endres under drøftelsene med EU, koordinerer EFTA-sekretariatet drøftelsene på EFTA-siden og oppdaterer utkastet til EØS-komitébeslutning i samsvar med dette. Kommisjonens generalsekretariat koordinerer drøftelsene på EU-siden.
Rådet for Den europeiske union
Dersom utkastet til EØS-komitébeslutning inneholder vesentlige tilpasninger eller har budsjettmessige konsekvenser, må Rådet for Den europeiske union gi Kommisjonens generalsekretariat fullmakt til å vedta det.
Tidsfrister
Det tar ca. tre til seks måneder å ferdigbehandle et utkast til EØS-komitébeslutning med vesentlige tilpasninger.
EU
Dersom et utkast til EØS-komitébeslutning inneholder vesentlige tilpasninger, må EUs standpunkt til utkastet vedtas av Rådet. Kommisjonen oversender et utkast til rådsbeslutning vedlagt utkastet til EØS-komitébeslutning. Rådet godkjenner det og gir Kommisjonens generalsekretariat fullmakt til å vedta EØS-komitébeslutningen på vegne av EU sammen med EØS-EFTA-statene i EØS-komiteen.
EFTA-sekretariatet
Dersom utkastet til EØS-komitébeslutning må endres under drøftelsene med EU, koordinerer EFTA-sekretariatet drøftelsene på EFTA-siden og oppdaterer utkastet til EØS-komitébeslutning i samsvar med dette. Kommisjonens generalsekretariat koordinerer drøftelsene på EU-siden.
EØS-komiteen vedtar beslutningen
Når begge sider har fullført sin godkjenningsprosedyre, vedtar EØS-komiteen beslutningen som innlemmer rettsakten.
Liste over rettsakter som er klare til å bli innlemmet
EØS-EFTA-statene og EU blir enige om en liste over utkast til EØS-komitébeslutninger som er klare til å vedtas, og fører dem opp på dagsordenen til neste møte i EØS-komiteen.
EFTA-sekretariatet
Før hvert møte i EØS-komiteen koordinerer EFTA-sekretariatet sammenstillingen av listen over rettsakter som er klare til å bli innlemmet i EØS-avtalen på møtet. På dette stadiet er også det islandske og norske utenriksdepartementet, den liechtensteinske EØS-koordineringsenheten og Kommisjonens generalsekretariat involvert.
Island
Utenriksdepartementet har drøftelser med fagdepartementene og sender EFTA-sekretariatet kommentarer til listen over rettsakter som er klare til å bli innlemmet. Utenriksdepartementet informerer regjeringen om hvilke rettsakter som er klare til å bli innlemmet, og regjeringen gir sitt samtykke til å vedta de tilhørende EØS-komitébeslutningene. Visse EØS-komitébeslutninger som er av stor betydning, kan det være nødvendig å sende på høring i parlamentets utenrikskomité.
Liechtenstein
Etter samråd med eksperter i EFTAs arbeidsgrupper sender EØS-koordineringsenheten EFTA-sekretariatet kommentarer til listen over rettsakter som er klare til å bli innlemmet. Den informerer også komiteen for EØS-saker i parlamentet, som gjennomgår alle EU-rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen.
Regjeringen treffer en beslutning der den tar til etterretning listen over utkast til EØS-komitébeslutninger som er klare til godkjenning, før EØS-komiteens møte.
Norge
Etter samråd med fagdepartementene sender Utenriksdepartementet EFTA-sekretariatet kommentarer til listen over rettsakter som er klare til å bli innlemmet. Før hvert møte i EØS-komiteen møter utenriksministeren i Stortingets europautvalg, som gir sin uttalelse om listen over rettsakter. Regjeringen kan ikke samtykke i å innlemme en rettsakt før den har mottatt tilbakemelding fra Europautvalget.
Vedtakelse av beslutningen
EØS-komiteen er ansvarlig for forvaltningen av EØS-avtalen og møtes seks til åtte ganger i året. I dette forumet utveksler EU og EØS-EFTA-statene synspunkter og treffer beslutninger ved enstemmighet om å innlemme EU-rettsakter i EØS-avtalen.
Ikrafttredelse av EØS-komitébeslutningen
EØS-komitébeslutninger trer vanligvis i kraft dagen etter at de blir vedtatt i EØS-komiteen, med mindre det foreligger forfatningsrettslige krav. Når beslutningene trer i kraft, blir vedleggene og/eller protokollene til EØS-avtalen oppdatert i samsvar med dem, og de innlemmede rettsaktene må gjennomføres i nasjonal rett i EØS-EFTA-statene.
Oppfyllelse av forfatningsrettslige krav
I samsvar med forfatningen i EØS-EFTA-statene må en beslutning som medfører endringer i nasjonal rett, godkjennes i de nasjonale parlamentene før den kan tre i kraft. En beslutning med slike forfatningsrettslige krav trer i kraft så snart kravene er oppfylt i alle tre EØS-EFTA-stater.
Generelt
Dersom en EØS-komitébeslutning innlemmer en rettsakt som krever endringer i nasjonal rett i en EØS-EFTA-stat, må den godkjennes av parlamentet i den staten før den kan tre i kraft. Dette kalles ”forfatningsrettslige krav”, og slike krav meddeles av EØS-EFTA-statene i EØS-komiteen ved innlemmelse av en rettsakt. EØS-EFTA-statene har seks måneders frist til å søke godkjenning i det nasjonale parlamentet.
EFTA-sekretariatet
EFTA-sekretariatet overvåker ikrafttredelsen av rettsakter i EØS og behandler meldinger om oppfyllelse av forfatningsrettslige krav. Så snart en EØS-EFTA-stat har fått godkjenning fra sitt parlament, melder den fra til EFTA-sekretariatet, som videresender denne informasjonen til Kommisjonens generalsekretariat, de andre EØS-EFTA-statene og EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Når den siste EØS-EFTA-staten har meldt at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt, kan EØS-komitébeslutningen tre i kraft.
EFTA-sekretariatet har ansvar for å oversette EØS-komitébeslutningene til islandsk og norsk og for å kunngjøre dem i EØS-tillegget.
Island
På Island gir parlamentet sitt samtykke til at EØS-komitébeslutningen trer i kraft, i form av et parlamentsvedtak.
Liechtenstein
I Liechtenstein gir parlamentet sitt samtykke til at EØS-komitébeslutningen trer i kraft, på grunnlag av et særskilt lovforslag fra regjeringen. Etter at lovforslaget er vedtatt i parlamentet, følger en 30-dagers folkeavstemningsperiode før lovforslaget underskrives av fyrsten.
Norge
I Norge gir Stortinget sitt samtykke til at EØS-komitébeslutningen trer i kraft, i form av en samtykkeproposisjon. I tillegg får Stortinget en lovproposisjon om å innarbeide rettsakten i norsk rett. Stortingets vedtak må sanksjoneres gjennom en kongelig resolusjon i statsråd.
EØS-EFTA-statene er forpliktet til å gjennomføre innlemmede rettsakter
Rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og har trådt i kraft, må gjennomføres i nasjonal rett i EØS-EFTA-statene. EFTAs overvåkingsorgan overvåker overholdelsen av det regelverket som er innlemmet i EØS-avtalen. EFTA-domstolen i Luxembourg har domsmyndighet til å treffe avgjørelse i traktatbruddsaker anlagt mot de tre EØS-EFTA-statene på grunn av manglende overholdelse av deres forpliktelser etter EØS-avtalen.
EFTA-sekretariatet
Etter hvert møte i EØS-komiteen informerer EFTA-sekretariatet EFTAs overvåkingsorgan om ikrafttredelsen av EØS-komitébeslutningene.
Oversettelse
Ansvaret for oversettelse til islandsk og norsk av rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen, ligger hos Island og Norge. Liechtenstein bruker den tyske språkversjonen utarbeidet i EU.